Jeg prøver å finne på noe lurt å blogge om uten å gjenta meg selv eller gjøre noe kjedelig. Det eneste jeg kommer på er bildeblogginnlegg hvor jeg poster de siste femti bildene fra mobiltelefonen og diverse kameraer, men det blir veldig trasig i lengden. Nesten som Tumblr. Tumblr er helt sykt trasig og alle som henger på Tumblr er dumme i hodet. Jævla Web 2.0. Jeg kunne funnet på bildetekst til alle bildene, men jeg ville ikke klart å unngå å høres ut som mamma da hun skrev captions til bildene i de gamle gammeldagse fotografialbumene. Du vet, back in the days, da man måtte levere inn en filmrull med negativer for å få bildene fremkalt. På sett og vis var det mye kulere å fotografere da, fordi man ikke kunne ta hundre bilder og velge det som så best ut. Man måtte være helt sikker på at man visste hva man drev med, for det fantes en egen plass i Helvete for folk som kastet bort film. Da igjen er det ganske greit å kunne ta bilde av hva som helst og drite i alt. Man kan være ganske sparsommelig på fucks når man tar bilder med digitalt fotokamera.

Nok om det, hvor var vi? Jo, jeg skulle finne opp et blogginnlegg. Jeg har fortsatt ingen lure idéer. En ting som slo meg helt plutselig isted da jeg så på en film med ei dritfin jente var at jenter har sluttet å ha fint hår. De har ganske fint hår på film heldigvis, men her i den virkelige verden har ett eller annet gått veldig galt. Jenter har ved ett eller annet tidspunkt begynt å gjøgle med frisyren. Eksempelvis barbere vekk alt håret på den ene siden av hodet eller klippe hanekam. Potensielt kjempesøte jenter velger av egen fri vilje å stygge seg til på håret. Hvorfor er et mysterium. Det kunne jeg ha blogget om, hvis jeg bare hadde kunnet formulere noe interessant rundt det. Ring i navlen er også noe jeg ville nevnt. Med blokkbokstaver. Navlepiercinger ødelegger hele jentemagen. Mmhjentemage.

Det er mer vrient enn man skulle tro å finne noe å blogge om. Alle profesjonelle bloggere skal ha deg til å tro at det kommer av seg selv, som om de er Guds enestående vindunderbarn med magiske evner når det kommer til pessprat, men det er bare tøys. Det er veldig vanskelig å blogge. Det krever flere timer med referansesjekking og planlegging. Det må sendes til retting og redigering før det til slutt ender opp i browservinduet ditt. Hvis du tror alle kan blogge tar du så jæævlig feil. Tror du virkelig jeg synes det er kult å til stadighet knipse bilder av meg selv på nach med realitystjerner? Tror du ikke jeg føler meg skitten når jeg har sex med kjendisbloggere bare for å bygge nettverk? Tror du det er dritenkelt å late som om livet mitt hver dag er et spennende tivoli av begivenheter? Å være blogger er en heltidsstilling. Det krever en knallstreng egenkustus. Dette er hverdagen til bloggere og det er et helvetes slit.

Kommer fortsatt ikke på noe å blogge om. Jeg har alle de bildene da. Fra all grillinga og solinga. Fra turen til Roan. Fra da jeg satt tre uker på glattcelle i Spania. Alt det der. Men det er noe veldig typisk facebook med å poste masse bilder. Alle med vett i trynet vet at typisk facebook umulig kan være noe positivt. Det er masse mas og tjas. Sånn plagsom mas. Ingen liker tjas. Jeg liker iallefall ikke mas. Det er på tide med en tur. En tur langt bort fra blogg, twitter, facebook og deg. Det skrev jeg utelukkende for å lure deg til å tenke “mener han meg?”. Jeg avslutter med profilbildet mitt fra facebook. Håper jeg finner noe å blogge om snart.

Vurderer alvorlig å systematisk slette alle mine brukerkontoer på internett utenom nødvendig mail. Twitter består av utelukkende selvopptatte og oppmerksomhetssyke døgenikter som ikke evner å promotere seg selv på andre måter enn å mase på kjendiser og retweete når de endelig får svar. Facebook er bare en gjeng gamle bekjente du ikke vil prate med som alle har giftet seg, fått unger, tatt opp lån og kjøpt hus og bil og sitter der ødelagte og slitne etter åtte timers arbeidsdag og heller nedpå øl og legemidler og later som om de lever livet. Jeg får ikke uploade noe mer på YouTube fordi jeg har lagt ut et par videoer med lydspor jeg ikke eier, men vurderer å beholde kontoen bare for å få sett “videoer for voksne” av demonstranter som blir skutt i hodet og lignende. Er også medlem av en rekke forums hvor medlemmene har verre gjengmentalitet enn nynazister og fotballsupportere. Sånn alt i alt er jeg drittlei av hele cyberspace, og det er i all hovedsak deres feil. Fordi det eneste dere bryr dere om er å bli sett. Sett av en eller annen kjendisblogger på twitter. Jeg skjønner godt hvorfor. Jeg fikk rundt 100 followers utelukkende fordi Linnéa Myhre fulgte meg. Så ble vi uvenner og jeg fikk bare unfollows. Fordi det er sånn dere tenker og det er sånn ting fungerer. Siden jeg tviler på at noen av dere har selvinnsikt skal jeg fortelle dere hvorfor. Dere aner ikke hva dere skal bruke livet deres til. Det finnes ingen eventyr lengre. Det finnes ingenting å oppdage. Så klart med unntak av avansert biologi og vitenskap generelt, men ingen av dere er smarte nok. Dere kan velge en yrkeskarriere i militæret, hvor hverdagen stort sett består av å drepe folk før de dreper dere. Veldig givende. Dere kan velge det klassiske løpet, akkurat som de gamle klassekameratene deres på facebook; gifte dere med noen dere ikke elsker og ende opp med ukentlige sidesprang, få barn selv om dere i all hovedsak hater barn og synes de står i veien for deres personlige suksess, ta opp lån på flere millioner og kjøpe et for stort hus eller en for liten leilighet og en dyr bil bare fordi den er dyr, jobbe halvparten av tiden som våken i en jobb du hater og kompensere ved å bli sosialt akseptert alkoholiker på fritida med en pen bunke legemiddelresepter i lomma. Veldig givende det også, og fantastisk utbredt. Men dere har ikke lyst til noe av dette, noe jeg har full forståelse for. I 2011 er ett enkelt menneskeliv både biologisk og samfunnsnyttig meningsløst, og den eneste løsningen dere klarer å innbille dere er å bli internettkjendiser. For å bli sett. Av så mange som mulig. Fordi hvis ingen ser dere eksisterer dere ikke. Dere kan ingenting av interesse for noen så det eneste alternativet dere sitter igjen med er å gni dere inntil andre internettkjendiser til dere oppnår internettkjendisstatus selv. Fordi pussig nok er internettkjendisstatus en sykdom som smitter. Vips blir dere sett. Vips eksisterer dere. Vips har livet i deres øyne fått noe tilnærmet likt en mening. Flott og fint. Jeg er glad for dere. Dere har på mirakuløst vis fått bruk for den tilsynelatende ubrukelige eksistensen dere oppfatter som deres liv. Men helvete heller om jeg gidder å sitte og se på at dere leker sirkus med de enda dummere internettvennene deres. Jævla cyberspace. Alle i hele verden koblet sammen i et nettverk. Alle i hele verden kan endelig kommunisere med hverandre. Hva bruker vi det til? Selvpromotering og barneporno.
underconstruction.gif

Jeg hater på generell basis. Et objektivt og gjennomtenkt hat. Det er ikke et plutselig innfall. Det er ikke et image. Det er ikke fordi jeg vil distansere meg fra resten av samfunnet fordi jeg ikke føler jeg passer inn og det er ikke fordi jeg er lei meg fordi noen har gjort meg vondt. Jeg er rimelig glad. Jeg har det fint og trives i hverdagen.
Jeg skal fortelle deg hva greia er.
Det er en overbevisning om at alt du gjorde i dag var for egen personlig vinning, og jeg hater deg for det.

Jeg hater religiøse. Jeg hater kristne. Jeg hater muslimer. Jeg hater folk som tror på Snåsakaillen. Jeg hater folk som tror at Jesus var en zombie med magiske evner men ler av Märtha Lousie og kaller henne overtroisk. Jeg hater muslimer som hater Israel fordi Israel okkuperer deres land for så å prestere å si at Islam skal ta over hele verden. Jeg hater muslimer som synes jenter skal dekke til trynet og holde kjeften. Jeg hater kristne som synes det er greit å drepe folk selv om “de hellige skriftene” sier klart ifra at du ikke skal gå rundt og drepe folk. Jeg hater muslimer som sier Koranen er ordrett gjengivelse av Allahs ord uten å bry seg særlig med at Muhammed var en pedofil geriljaleder. Jeg hater muslimer som er så dumme at de tror en eventuell Gud bryr seg om vi tegner Muhammed. Jeg hater kristne som oppriktig tror Gud hater homser. Jeg hater muslimer som synes homser skal dø. Jeg hater pastorer som puler smågutter. Jeg hater muslimer som gjengvoldtar jenter som straff for utroskap mot en eller annen slektning de ikke ville gifte seg med uansett. Jeg hater kristne som tror verden er 6000 år gammel. Jeg hater folk som ikke ser hvordan hijab og niqab muligens kan være kvinnelig undertrykkelse. Jeg hater religiøse som omskjærer kukker og vaginaer som om det skulle gi noen som helst mening. Jeg hater folk som av egen personlig vinning har valgt å tro på noe, bare fordi det passer inn i deres komfortsone. Jeg hater at å gjøre narr av utdaterte, idiotiske og overtroiske ritualer er blasfemi. Jeg hater at vi i hele tatt har en blasfemiparagraf. Jeg hater folk som tvinger reglene fra den gamle jævla stammeskikken sin på andre folk i 2011 selv om den gir like mye mening som å smake på kukken til en anthraxinfisert død hund med aids krydret med asbest. Mest av alt hater jeg at folk tror en allmektig Gud med makt til å skape et helt univers skulle stå bak slike fantastiske leveregler.

Slik jeg ser det har vi tre alternativer;
1: Gud eksisterer ikke og alle religionene er menneskeskapt.
Løsning: Slutt å følg favorittreligionen din.
2: Gud eksisterer og er jævlig sur fordi alle religionene er menneskeskapt.
Løsning: Slutt å følg favorittreligionen din.
3: Gud eksisterer og er rett og slett en jævla lamming.
Løsning: Slutt å følg favorittreligionen din.
Så jævlig enkelt er det. Ett av alternativene må være riktig, og med mindre du også er en jævla lamming burde løsningen være klar.

Jeg hater politikk også. Eller for å presisere, jeg hater hva politikk fører til. Politikk i seg selv er en selvsagt nødvendighet for å føre verden fremover. Vi er ikke perfekt. Vi er helvetes langt unna perfekt. Så vi trenger politikk for å gjøre ting annerledes enn vi gjorde året før for å rette på feil som strengt tatt kunne vært unngått. I tillegg gjør vi av og til ting annerledes selv om det opprinnelig fungerte kjempebra. Uansett hater jeg ikke politikk i seg selv. Jeg hater velgerne og jeg hater politikerne. Jeg hater de griske bortskjemte drittungene som vil ha billigere bensin, øl og sigaretter men ikke kunne brydd seg mindre med å bruke penger på å hjelpe folk som trenger det. Jeg hater alle som bryr seg skikkelig om et tema i et par uker fordi det er en billigbillett til status som intellektuell, for så å dele ut færre fucks enn Grigori Perelman da han takket nei til Fieldsmedaljen etter å ha løst Rimann-hypotesen. Jeg hater alle som skriver sånt for å virke smart og belært når det ikke er det minste relevant for poenget.

Jeg hater alle som engasjerte seg helhjertlig i Datalagringsdirektivet uten å engang lese det, bare fordi noen i opposisjonen utrykket den høyst manipulerende setningen “dette er personlig overvåking og uskyldige blir forhåndsmistenkt”. Ingen av dere har enda lest Datalagringsdirektivet og stort sett alle argumentene deres kan motbevises ved å henvise til direktivet i seg selv, men dere vil fortsatt ikke lese det. Fordi det er et langt direktiv og det tar tid, tid dere heller vil bruke på å tvitre at dere ikke får pult. Jeg hater alle som ikke forstår at økt overvåking er uunngåelig. Jeg hater alle som ikke ser at vi allerede lever i et “overvåkingssamfunn” og har gjort det i over femti år. Jeg hater alle som ikke skjønner at et moderne samfunn er et informasjonssamfunn. Jeg hater at folk ikke forstår at byråkrati ikke er for å gjøre ting enklere, men for å føre oversikt over hva folk driver med. Jeg hater å måtte forsvare at jeg kan være prinsipielt motstander av økt overvåking selv om jeg anser Datalagringsdirektivet for å være en åpenbar selvfølge. Jeg hater folk som kaller meg apatisk og uinteressert fordi jeg ikke går i tog når de selv ikke har den minste innsikt i sin egen kampsak. Jeg hater også alle som sier at Datalagringsdirektivet er storartet fordi vi kan fange pedofile og terrorister, som om ikke de og hvem som helst med laber datakunnskap allerede har lært hvordan de unngår å legge igjen elektroniske spor. Nok om det jævla Datalagringsdirektivet, jeg hater hele diskusjonen.

Jeg hater politikere som sløser bort flere hundre millioner kroner av folkets penger på investeringer med høy risiko og gliser med det tjukke trynet sitt på teve etterpå når alle pengene har forsvunnet. Jeg hater når de som tjener penger på investeringen er omgangsvenner med de ansvarlige. Jeg hater når det blir opprettet splitter nye skreddersydde stillinger med høyere lønn for rådmenn som mister jobben fordi de gjør en dårlig jobb. Jeg hater når ingen av dere bryr dere fordi det ikke har noen praktisk konsekvens for hverdagen deres som består av å jobbe i en jobb dere hater dagen lang for så å se på fotball på teve mens dere drikker øl og føler dere lever livet. Jeg hater når politikere fjerner parkeringsplasser istedet for å forbedre kollektivtransporttilbudet når de skal tvinge folk til å reise kollektivt. Jeg hater når politikere gjør en dårlig jobb og får kjeft og kjefter tilbake som om de ikke får betalt for å gjøre den jævla jobben av oss. Som om de ikke er der for å gjøre verden bedre for oss. Som om de er der bare for å tjene penger og skaffe seg selv goder. Vel, sannheten er at det er derfor de er der. De ble politikere for å ha en symbolsk status som “viktig person”. Det er ikke engang virkelig makt. Den eneste makten de har er den dere velger å gi dem, noe dere er for dumme til å forstå. Fordi dere selv blir blendet av de magiske ordene ‘penger’ og ‘makt’. Fordi dere er maur og dere tenker som maur. Jeg driter i om du har klart å oppnå en ubrukelig kjendisstatus og jeg driter i om du tjener masse penger på å være lam i hodet og puler hun ene fra Paradise Hotel. Du er fortsatt bare enda en maur og livet ditt er maurtua du strever for å jobbe deg igjennom. Jeg driter i Biggie, jeg synes ikke mer penger fører til flere problemer, jeg synes bare dere gir penger flere egenskaper enn det har. Da jeg var ung var det kobberklumper og papirlapper. Det er det riktignok fortsatt, men nå til dags går det mer i 1 og 0 i varierende rekkefølge på en server hos favorittbanken din. Hvis du allerede har lest så langt lurer du sikkert på hvorfor i helvete jeg har en beef med penger. Når sant skal sies er det et veldig praktisk byttemiddel. Det er ikke problemet. Problemet mitt er at jeg vet veldig godt hvorfor dere har så jævlig lyst på pengene. Det er for å kjøpe dritt dere ikke trenger. Noe som fører oss videre til neste tema.

Jeg hater ting. Ting vi innbiller oss at vi trenger fordi vi er livredde for å kjede oss før vi dør. Vi liker å skaffe oss jobber så vi kan tjene enda mer penger utelukkende så vi kan kjøpe enda flere ting, fordi når vi jobber blir fritiden enda viktigere. Jo mindre fritid vi har jo mer viktig er det å ha ting som kan underholde oss. Jeg virkelig hater hele forbrukerhelvetet og alle tingene i det. Enda mer hater jeg at dere har gitt en gjeng idioter lisens til å bestemme hvilke ting som til enhver tid er kult. Jeg hater at dere vil ha eksklusive ting. Jeg hater at dere skryter av tingene deres og jeg hater at dere blir imponert når andre skryter av tingene sine. Jeg hater at dere fortsatt kjøper ting fra Apple selv om tingene mangler funksjoner og i all hovedsak er en resirkulert gammel idé pent pakket inn i hype med lovnader om at dere har betalt i dyre dommer for fremtiden. Jeg hater at dere vil ha dyre biler slik at dere kan kjøre rundt og få overfladisk oppmerksomhet. Jeg hater at dere faktisk går rundt med gullkjeder. Jeg hater at dere kjøper t-skjorter som koster to tusen kroner så dere kan vise frem logoen som viser at dere er så dumme i hodet at dere betaler to tusen kroner for en t-skjorte. Jeg hater at dere er merkebevisst og ser ned på folk med falske merkevarer. Jeg hater at dere skryter av at dere har kjøpt the real deal. Jeg hater at folk faktisk hører på dere og bryr seg og synes det gjør dere kule. Jeg hater at dere går rundt med reklame på capsen for et baseballag dere driter i, bare fordi noen dere synes er kule gjorde det på teve. Jeg hater de helvetes ubrukelige tingene deres og jeg hater at det er dette dere vil. Jeg hater at det er sånn fordi dere vil ha det sånn. Jævla drittfolk. Noe som elegant fører oss over i neste kategori.

Jeg hater folk. Spesielt hipstere. Hipstere maltrakterer hele kulturarver om gangen. Jeg hater at hipsterne ødela barten. Jeg hater at hipstere tar alt som er kult og klemmer ut hver eneste lille kul til det eneste som står igjen er et tomt skall. Jeg hater det like mye som jeg hater å høre den samme vitsen fortalt om og om igjen. Sånn som Achmed the Dead Terrorist. Fy faen som jeg hater Achmed the Dead Terrorist. Jeg hater sinnabloggere som er sure fordi de innser at de er like ordinære som alle andre. Jeg hater at idioter kommer til å kalle meg sinnablogger etter dette innlegget. Jeg hater når bloggere ender opp som kjendisbloggere selv om de aldri har tenkt en original tanke i hele sitt liv. Bare fordi det baller på seg. Folk med tilhengere får automatisk flere tilhengere. Det er som en ondsinnet kreftsvulst. Jeg hater folk som oppfører seg som døgenikter på realityteve og kaller andre folk misunnelige når de blir hatet fordi de har en kvalmende personlighet. Jeg hater når de sier at Janteloven absolutt ikke gjelder for dem og bruker det som en forklaring på hvorfor de er pinlig utagerende oppmerksomhetssyke famehorer. Jeg hater dere fordi det er deres feil. Jeg hater at dere liker å la sånt skje. Jeg hater at dere er så sykelig opptatt av kjendiser at dere puler folk dere ikke engang liker bare fordi de har over tusen followers på twitter. Jeg hater at det er så viktig for dere å til enhver tid gjøre nøyaktig det dere selv vil at at dere aldri kommer til å være i et seriøst forhold som varer lengre enn et halvt år. Jeg hater at dere er så opptatt av å få pult at 2/3 av dere kommer til å være utro mot noen som elsker dere. Jeg hater at det er det dere vil. Er kjempesliten av å hate nå, men jeg er ikke helt ferdig. For fy faen som jeg hater kongelige.

Jeg hater at kongelige ikke gjør noe som helst, men bor i slott og har masse tjenere og får flere millioner i apanasje bare for å smile og vinke. Og nei, jeg er ikke misunnelig. For det første har jeg ikke noe spesielt ønske om å være rik, jeg kunne ikke ønsket mindre å være kjendis og jeg ville vært oppriktig grinete om jeg fikk en rekke goder bare fordi jeg tilfeldigvis ble født inn i den riktige familien. Jeg kunne heller ikke tenke meg å ha masse tjenere. Jeg hater dere fordi dere ville levd slik. Jeg hater dere fordi dere synes det er greit. Jeg hater at dere trenger en autoritær skikkelse å vinke til på 17. mai. Fordi det er tradisjon eller noe annet idiotisk dere har innbilt dere for å overleve tankene rundt konseptet kongedømme i 2011. Jeg hater dere fordi dere bidrar til videre latterliggjøring av rettferdighet i samfunnet ved å prate varmt om et kongelig bryllup til flere millioner.
Dere betalte for dritten og dere var ikke engang invitert. Jeg hater dere for det også.

Haha, neida. Egentlig bryr jeg meg ikke så mye om noe av dette. Men jeg synes dere er ganske dumme i hodet, sånn at det er sagt. Samfunnet ler av seg selv.