Ryddings.

Åneimen er det deg? Heihei. Hvordan min dag har vært? Jo nå skal du få høre.

I natt sov jeg ingenting fordi jeg spilte tv-spill natten lang mens Stian lå og sov. Jeg kunne ikke legge meg fordi jeg måtte vekke Stian så han kom seg på jobb. Da han endelig hadde stått opp og dratt på jobb etter tilsammen tre kvarter med snooze og minst ti stykk “Stian, du hallo nå må du stå opp”, syklet jeg hjemover. På Bakklandet ble jeg nesten påkjørt av en jentesyklist (ja du hørte riktig ja, jentesyklist. som igjen rimer på feminist.) som var travelt opptatt med å se til siden istedet for rett frem. Jeg foretok en lynkjapp unnamanøver og hoppet ut i gaten for å unngå kollisjon og ble nesten påkjørt av en bil. De neste fem minuttene var jeg litt grinete fordi jeg nesten hadde blitt påkjørt to ganger på to sekunder.

Til slutt kom jeg meg hjem til pappa og spilte litt tramporgel før jeg satte igang med rydding på gutterommet. Det har jeg gjort helt frem til nå med unntak av middag (kyllingvinger). Jeg har funnet kjempemasse rart på det gamle rommet mitt som jeg ikke kan huske å noensinne ha samlet på eller hatt noen særlig forøvrig interesse for. Hadde jeg bare hatt et kamera eller en mobiltelefon som faktisk fungerer hadde dette blitt et riktig flott blogginnlegg med illustrasjoner av hverdagen fra mine yngre dager. Istedet ble det oppramsing av verdens kjedeligste dag.

Det kunne tross alt ha vært verre, jeg kunne ha sett på fotballkampen. I sted fant jeg en sånn der gammel nattbordsradio med sånne flipptall. Sånn som på film. Da jeg satte i kontakten for å se om den fortsatt fungerte fikk jeg med meg tjue minutter av kampen. Det hørtes omtrent slik ut; “OJ OJ NÅ SPARKET EN ELLER ANNEN KIS BALLEN TIL EN ANNEN KIS, DETTE ER RÅSPENNENDE! BLIR DET MÅL? BLIR DET MÅL? nei det ble det ikke. Roald sparker ballen til Morten, Morten header til Arnfinn, Arnfinn løPER MOT MÅL OG OJ OJ OJ.. neei.” Når jeg tenker over hvor kjedelig fotball er og at jeg faktisk kunne ha sett på fotball akkurat nå blir ryddinga med ett mye artigere. Faktisk tror jeg at jeg skal sitte og stirre inn i veggen en times tid bare for å føle på hvordan det faktisk er mer spennende enn å se på fotball. Vedder på at du tenker “herregud for en dust, fotball er jo pesskult”. Vel, sånn rent objektivt er fotball dritkjedelig. Sånn rent psykologisk handler det hele om et ønske om tilhørighet. Vet du hvem andre enn Rosenborg og Vålerenga som også hadde fans som ønsket tilhørighet? HITLER! Du kan holde kjeften.